Ingegjerd Mandt

Ingegjerd MandtKeramikk former

Mine arbeidsprosesser i leire veksler mellom keramikk som kan brukes og skulpturelle former. I begge prosessene arbeider jeg med det  sanselige i uttrykket.

Jeg søker ofte et organisk uttrykk. Naturen er en inspirasjon der de sterke kreftene i det som gror, synes i formen. Et tre som verner seg mot den harde vinden ved å ikke vokse for høyt, men som vrir seg rundt seg selv for å bli sterkere, så det kan tåle været, og likevel strekker seg mot solen. En gren som brister og treet reparerer såret som oppstår ved å gro over sårflaten. Jeg blir også inspirert av forfallet og forvitringen når det visner og faller sammen, det døende som er så nødvendig for nytt liv. De evig pågående prosesser i naturen skaper inspirerende former og overflater som jeg tar med i mitt arbeid. 

Jeg bygger opp formene etter skisser som jeg har laget på forhånd. Men noen ganger kan formene kreve å gå sin egen vei. Jeg liker å ha en åpen prosess. Materialbruk, form og overflate er viktige funksjoner i seg selv. De bygger opp om uttrykket.

Teknisk bygges arbeidene opp med leireplater, i en blanding av steingods og leirgods. Jeg jobber med overflaten, ved å skrape og pusse både på leira og på fargene. I tillegg til  leirens egen farge, bruker jeg et utvalg av glasurer og begitninger. De legges på gjennom flere ulike brenninger til resultatet blir slik jeg ønsker.

Keramikk for bruk

En kopp er en liten ting i verden, men den kan være et nært objekt. Noe det er godt å holde i, som stimulerer og vekker sansene. Det taktile, noe godt å ta på, kan være med å forsterke andre sanser som lukt og smak.

Jeg prøver å lage gode former for hånden og overflater som inviterer til berøring.  Overflaten blir pusset, så den blir glatt og god å ta på, lik steiner som har rullet mot hverandre på stranden i årevis. Jeg beholder overflaten matt der hender skal berøre, og  bruker transparent glasur der det er nødvendig for å gjøre det til en praktisk kopp. Når det er varm drikke i koppen kan den matte overflaten gi tanker om solvarme svaberg. Jeg håper det kan bringe fram gode øyeblikk.

 

  

 

Bruksting dreier jeg i en blanding av norsk blåleire og engelsk leirgods. (Har et lite lager av Norsk blåleire fortsatt, selv om den er gått ut av produksjon). Mine kopper er uten hank og jeg synes derfor det er en god ting å lage de i leirgods som ikke blir altfor varm på overflaten, når det er varm drikke oppi. Leirgodset har også en varm glød i fargen.

Jeg dypper gjenstandene i hvit begitning. Overflaten pusses med sandpapir etter råbrann. Dekoren og mønstrene jobbes fram på samme måte som batikk. Fargene jeg bruker blir som akvarellfarger. Jeg legger fargene på etter at jeg har lagt på voks eller lateks. Så brennes fargene ut, før jeg glaserer.

Jeg jobber med å få fram ulike mønstre i overflaten i koppen. Overflaten er et område jeg kan leke med og prøve ut nye ideer.  Hver kopp blir individuell og motivet kan variere mellom det abstrakte, organiske eller det mer konkrete.

Mine kopper er godkjent av Mattilsynet. Tåler oppvaskmaskin.

Jeg er nøye med beskyttelse for meg selv og miljøet under produksjonen.  Ingenting helles i vasken. Jeg lar det heller stå og tørke ut. Rester av glasur og andre stoffer som er uheldig for miljøet, leveres på gjenvinningsstasjonen.

Kulturskolen

I tillegg til mitt keramiske virke arbeider jeg ved Kongsberg Kulturskole og underviser i kunstfag for barn og ungdom mellom 7 til 19 år.

I kunstfagundervisningen utvikler vi (min kollega Margrethe Loe Elde og jeg) egne prosjekter i ulike materialer. Vi samarbeider tett både i planleggingen og gjennomføringen og avslutter gjerne med felles utstillinger. Formidling av elevenes arbeider gjennom for eksempel tverrfaglige prosjekter, utstillinger inne og ute, i byrom eller i naturen, er en viktig del av arbeidet.

Vi bruker et ganske vidt spekter av materialer. Men vi har nok en forkjærlighet for gjenbruksmaterialer og naturmaterialer.

Vi jobber med at elevene blir vant til de kreative prosessene, og at de får respekt for sin egen personlige uttrykksmåte, både individuelt eller som en del av noe felles.

 

Portrettbilder av Irene Lislien. Bildet av verktøy av Kristin Døvle ©